Mange går gjennom hele livet med en rekke spørsmål de aldri får svar på. Jeg har også noen sånne spørsmål, men ett av dem er jeg relativt sikker på at jeg kommer til å gå i graven med uten et konkret svar.
Hva er egentlig nok spagetti?
Det er spørsmålet Hamlet burde stilt. Egentlig er det det forskere burde viet sin tid til også. Verdens smarteste hoder må komme sammen for en plan.
Hver gang går det på øyemål, og vi snakker da om en som i sin «fotballkarriere» skjøt et skudd på mål til innkast. Jeg åpner halvkilospakken med spagetti før jeg vurderer hvor sulten jeg er og satser på å koke litt under halvparten av pakken denne gangen.
Det er rett og slett klin umulig å vite hva som er nok spagetti
En stund senere har jeg en hel panne igjen med spagetti. Resten kunne gått til katten, men det kresne beistet liker bare kattemat og rester av makrell i tomat. Ikke makrell i olje, pussig nok. Så da er det bosset som får smake på spagettien. Oppvarmet spagetti dagen etterpå er dessverre ikke min livrett.
Det er rett og slett klin umulig å vite hva som er nok spagetti. Noen dager er det for mye, andre dager for lite. Aldri perfekt.
Jada, jeg vet at det finnes utstyr som kan hjelpe folk som meg. Blant annet er det en greie der man kan stikke spagetti inn i noen hull for å se hvor mye man trenger, men da blir det prinsippsak for meg: Man skal da virkelig slippe å dra inn et helt verktøyskrin for å finne ut hvor mye mat man trenger.
Man får heller ikke noen hjelp på pakningen. Der står det at man skal koke 80 gram spagetti per liter med vann. Jeg har faktisk ikke fungerende kjøkkenvekt, så da må man frem med badevekt, og den er vel like behjelpelig som katten.
Men kjøttdeig er greit. Du kjøper en pakke med kjøttdeig. Legger kjøttdeigen i stekepannen. Steker. Ferdig. Ikke noe fiks faks. Ikke noe målebånd eller vater for å finne ut hva som holder der.
Så i dag blir det kjøttdeig til middag.