Elevene på Skogsvåg skule har tema som bærekraftig utvikling og kildesortering på timeplanen. Noen ganger kan veien fra teori til praksis være ekstra lang.
– Det finnes ikke noe godt system for å sortere avfall her på skolen, konkluderer elevrådsrepresentantene Nathaly Al Musawy og Thea Førde Vigsø i syvende trinn.
Viktig læring
Musawy og Vigsø er opptatt av miljøet.
– Det er viktig at folk ikke kaster boss i naturen. Det kan få store konsekvenser for miljøet. Det er også viktig med kildesortering av avfall, sier jentene.
12-åringene fra Skogsvåg er vant til å sortere avfall på hjemmebane, og mener de har lært en del om håndtering av boss under prosjektene på skolen.
– Vi er blitt mye flinkere til å sortere, men det hender fortsatt at vi kaster feil, innrømmer Musawy.
– Vi bommer ikke like mye som vi gjorde før, skyter Vigsø inn.
I syvendeklasse har de fått på plass et kildesorteringssystem, men er det godt nok?
– Det er veldig bra at vi har det i klasserommet, men de andre klassene burde hatt det samme. Det bør heller ikke være slik at vi må oppbevare plastavfallet på jentedoen, og at læreren vår må ta det med seg hjem for å kaste det, mener Musawy og Vigsø.
«Kranglet» seg til kildesortering
Kontaktlærer Liv Marit Sangolt for syvende trinn på Skogsvåg skule forteller at de ansatte ved skolen har bedt kommunen om en ordning, men at det ikke har skjedd noe på flere år.
– Vi opplever at kommunen ikke satser på kildesortering i skolen. Å bli kvitt plast, hermetikk, glass og annet avfall ved skolen er basert på velvillighet fra ansatte som tar med seg bosset hjem og leverer det privat, sier Sangolt.
Hun har «kranglet» seg til et kildesorteringssystem i klasserommet der syvende trinn holder til.
– Vi er den eneste klassen som har et slikt opplegg. Det er skolen som har betalt for dette. Sorteringssystemet koster rundt 5000 kroner, og skolen har ikke midler til å kjøpe inn lignende system til de 12 andre klassene på skolen, sier Sangolt.
Løsningen kan være nær
Matavfallet havner i en komposttønne på skoleplassen. Plasten er det verre med. Den blir oppbevart i en stor sekk på jentedoen.
– Det er der vi har best plass, forklarer Sangolt.
Bærekraftig utvikling på timeplanen
De to siste årene har hele skolen deltatt i prosjektet «Den naturlige skolesekken». Dette er en ordning i regi av Nasjonalt senter for naturfag i opplæringa (Naturfagsenteret) som skal stimulere grunnskoler og videregående skoler til å fremme undervisning for bærekraftig utvikling.
– Vi har fått til sammen 100.000 kroner i støtte til prosjektet som vi har kalt «Fugl eller fisk». Her har klassene blant annet engasjert seg i kildesortering og andre miljørelaterte tema, sier Monica Hummelsund Forland, som er med i prosjektgruppen «Den naturlige skolesekken» på Skogsvåg skule.
Hun mener kommunen burde lagt til rette for kildesortering på skolene i Sund.
– Vi lærer barna at de må ta vare på naturen og håndtere avfall på riktig måte. Da føles det litt bakvendt at vi ikke har et skikkelig system for kildesortering på skolen, sier Forland.