Seremonien ble åpnet med tonene fra Amazing Grace, etterfulgt av Gje meg handa di, ven. I tillegg fremførte Eirik Søfteland Brown Eyed Girl, Tears in Heaven og A Whiter Shade of Pale.
Begravelsen var ikke åpen for media, men vi fikk fotografere før og etter seremonien. Media fikk også tilgang til prestens minnetale.
Det var en fredelig og alvorspreget folkemasse som passerte pressen på veien fra kirken til gravplassen.
– Sjokket ligger fremdeles over oss
Under minnetalen ble det oppfordret å dele styrke og kjærlighet for å klare å bære det vonde.
– Bare sammen kan vi klare det, sa Maria Tveten, prest i Foldnes kyrkje.
Birgitte var en dyreelsker av de sjeldne og en stor omsorgsperson. Hun brydde seg om dem rundt seg og var opptatt av at alle skulle ha det bra. Hun begynte å ri i ung alder, og omsorgen for dyr strakte seg langt utover hesteinteressen.
– Det er bare fire år siden hun kom hjem med en kattunge og ba pent om foreldrene ikke kunne ha den i fosterhjem en kort periode. Vel, kattungen er nå blitt fire år og har fremdeles ikke flyttet, sa presten og fortsatte:
– Året etterpå fikk dere et bilde på telefonen av en nydelig liten hund på åtte måneder, som skulle omplasseres. Om ikke Birgitte kunne få overta den? Ja, slik ble det. Nå er hunden blitt en stor glede og trøst for dere alle sammen.
I begravelsen var det også mulig å gi en gave til Dyrebeskyttelsen.
– Det er en flott måte å hedre hennes minne på, sa Tvedten i minnetalen.
– Sterk og uredd
Birgitte blir beskrevet som en sterk og uredd ung kvinne. Hun flyttet hjemmefra da hun var 16 år, var pliktoppfyllende og skoleflink. Hun fikk jobb som bioingeniør i Førde, på samme sykehus som hun tidligere hadde vært i praksis. Det var også her hun bodde sammen med sin samboer.
– Birgitte var en god person å ha i nærheten. Hun hadde et smittende godt humør og var et imøtekommende menneske med en stor omgangskrets. Da hun kom hjem, var det alltid travelt, for hun hadde mange venner – og ville prøve å treffe dem alle, fortalte Tvedten.
Fredag ble det kjent for hele landet at det nettopp var denne omsorgen som førte til at Birgitte ble syk.
– Det var ingen tilfeldig hund i en bakgate som beit Birgitte. Hun fikk medynk med den forlatte, skitne valpen – som hun tok med seg, stelte og vasket, slik hun har vasket og stelt så mange andre hunder før. Uforståelig for oss alle ble hennes godhet hennes bane, fortsatte Tvedten.
Kvinna som døydde av rabies var frå Fjell
Familien ønsker å takke til alle som var har vært til hjelp og støtte i denne tiden. Alt fra personalet på Førde sentralsjukehus, familie, venner og kollegaer. Fjell kommune og de som var involvert.
– Birgitte var høyt elsket – og vil bli dypt, dypt savnet.
Døde i begynnelsen av mai
Birgitte Skjerping Kallestad (24) fra Bjorøy døde av rabies etter å ha blitt smittet på Filippinene i februar. Hun sovnet inn på Førde sentralsjukehus 6. mai med de nærmeste rundt seg.
Dette skal være det første tilfellet av rabies på det norske fastlandet siden 1815. Etter dødsfallet valgte familien å fortelle hvordan hun ble smittet med det dødelige viruset.
Ikkje rabies-symptom hjå andre som var i kontakt med hunden