— Se på denne lyngen. Den er i en helt perfekt fase. Her hadde villsauen kost seg, flirer Nils-Yrje Kirste, og rusker godt i en stor, grønn lyngplante.

Det er en strålende, solfylt maidag i utmarken på Morland. Saksbehandler Nils-Yrje Kirste og rådgiver Erik Schult fra landbrukskontoret i Fjell kommune sitter på et lyng-omkranset, gråblekt berg, og har den rene naturfagstimen for sitt journalist-publikum på én person.

Plansjer og tegninger er med under armen, for enda bedre å kunne vise hva storbrannen for ti år siden gjorde med utmarken i Fjell kommune.

3.000 fotballbaner

I noen maidager for drøyt ti år siden stod alt i flammer her, etter en varm og knusktørr periode. Til sammen 20.000 mål ble svidd av i den største skogbrannen kommunen har opplevd. Arealet tilsvarende over 3.000 fotballbaner.

Brannmannskap jobbet dager og netter i strekk for å slukke brannen, fra Knappskog i nord til Ulveset i sør og til Skålvik og Sekkingstad i vest.

Flammene etterlot seg et stort, svart mørke i den enorme utmarken, og svarte, høye, døde trær.

Alt har blitt grønt igjen

I flere år betydde dette sorte dekket at temperaturen i området steg, siden solen blir absorbert bedre av den sorte fargen. De første årene etter brannen spratt derfor arter som ellers er vanskelig å få øye på i Fjell, opp av den askedekte jorden. Også hoggormen, hubro og andre arter ble lokket til området av varmen og det nyåpne landskapet.

Nå er denne første, dramatiske fasen for lengst forbi. Det er lite eksotiske arter i utmarken ved Morland, om en ser bort fra de mange bleke, døde brakegrenene som fremdeles stikker opp av det grønne. Lengre borte ser vi områder med store, nedhogde, nesten hvitgrå døde furutrær, som også er synlige merker etter brannen.

Har hatt godt av brannen

Uansett endret flammene alt i utmarken. Eller startet det hele på nytt. Før brannen vil Erik Schult karakterisere utmarken midt i Fjell som overgrodd og gammel. Store braker og gammel, degenerert lyng preget områdene der det ikke hadde vært beitet på mange tiår.

Flammene herjet med Fjell for ti år siden. 20.000 mål, tilsvarende over 3.000 fotballbaner, ble tatt av brannen.
Sveinung Tvedt, unknown

— Det ironiske er at utmarken virkelig har hatt godt av denne brannen, konstaterer han.For utmarken er et menneskeskapt kulturlandskap. Og lyngen er en kulturplante, som trenger å bli fornyet om den skal holde seg ung, fin og næringsrik.

— Før i tiden ble utmarken og lyngen fornyet ved stadig beiting og jevnlig, kontrollert nedbrenning av områdene, forteller de to nesten om kapp.

Nå har brannen ført til at lyngen igjen er på sitt beste i utmarken i Fjell.

— Nå etter ti år er lyngen fremdeles i en byggefase. Den er tett og fin og full av næring, og slipper ikke andre arter til. Om ti år-femten år begynner lyngen igjen å bli gammel, åpen og utslitt, sier Schult.

Furuen er så vidt på vei inn igjen i landskapet ved Morland. Om hundre år vil den kanskje dominere helt.
Jorun K. Øgaard

Furuen kommer sistI tillegg til lyngen er det unge bjørketrær som har poppet opp i utmarken etter brannen, i små, buskaktige klynger. De har allerede vokst seg imponerende store.

— Bjørk er en såkalt pionerart her og kommer raskt opp igjen, forteller Schult.

Slik har det alltid vært, men i gamle dager beitet sauene konstant ned bjørken. Derfor var landskapet ved kysten bart og med få trær.

Innimellom har det også begynt å komme bittesmå furuplanter. Om kanskje femti år, kanskje enda senere, vil furuen vokse seg stor igjen i området. Etterhvert fortrenger den både bjørk og lyng.

— Denne utviklingen er helt etter boken. Slik blir det såfremt det ikke blir beitet her, eller noe annet skjer, sier Schult.

Overgrodd brannfare

Et poeng som kom opp raskt etter brannen, var at det overgrodde landskapet bidro til at brannen fikk det voldsomme omfanget som den fikk.

De døde trærne ble hogget ned etter brannen, men ligger ennå på bakken ved Morland. - Slike døde trær er et godt matfat for små kryp og er svært bra for naturen, sier Erik Schult.
Jorun K. Øgaard

— I et landskap med store trær og ellers kun nedbeitet gress og lyng, vil flammene spise seg raskt bortover bakken, men ikke få feste i de store trærne, forklarer Kirste.Trærne vil dermed overleve og stå grønne og friske tilbake. I et landskap med store brakeplanter og tettvokst småskog vil flammene spre seg fra de mindre vekstene til de større.

— Til sist har flammene så godt tak at de også sprer seg til de store furutrærne. Der sprer brannen seg fra krone til krone, og til slutt står hele skogen i brann. Dette er de verste brannene å slukke, de som man virkelig ikke vil ha, sier Nils Yrje-Kirste.

— Og slik ble det her?

— Ja, slik var brannen her.

Flere sauer beiter

Etter brannen ble flere beitelag startet i Fjell. Dermed har brannen ført til mer beiting i utmarken enn før. Det er en annen positiv ringvirkning av en svært dramatisk hendelse.

Langt fra alle steder har sauen kommet tilbake, og på østre del av Morland har bjørk og lyng så langt fått vokse uforstyrret.

— Det er et faktum at beiting, kontrollert brenning og landbruk er brannforebyggende. Dette er et poeng som sjelden kommer frem i landbruksdebatten, sier Kirste og Schult.