De siste fem årene har Leif Jarle Theis (66) fra Kolltveit vært generalsekretær i Kirkens SOS i Oslo, men er nok mest kjent for å ha bygget opp og ledet Bymisjonen i Bergen gjennom 17 år.

Etter 40 år med diakonal tjeneste trer han inn i pensjonistenes rekke.

– Møtene med enkeltmennesker og muligheten til å gjøre en forskjell for noen som opplever at livet er vanskelig, bidra til at de blir møtt og sett, har vært det mest givende for meg personlig. Gjennom jobben har jeg fått god innsikt i bredden av det å være menneske, sier Theis.

– Min motivasjon er å være medmenneske. Hvert menneske er skapt i Guds bilde og har krav på betingelsesløs omsorg og kanskje gjennom det ane at det er en himmel over livet, legger han til.

Mr. Ten Sing

Her hjemme på Sotra var han den hippe ungdomspresten som fikk Ten Sing til å bli like kult som fotball på 1980- og 1990-tallet.

Ten Sing-miljøet hadde takhøyde for oss som søkte kreativ utfoldelse

– Han gjorde et stort arbeid med Ten Sing og det var viktig for mange, men det var først mens han jobbet i Bymisjonen at jeg virkelig forstod hva han var laget av. Det engasjementet han har vist for de som er nederst på rangstigen krever en stor sosial samvittighet, sier skuespiller Bjarte Hjelmeland, som tilbragte tenårene med Ten Sing i gamle Sund kommune.

– Jeg var i et annet kor, men de ble etter hvert slått sammen og jeg var med på en turné i Tyskland med en musikal som han hadde skrevet. Han var en bra og likendes fyr, en karismatisk leder.

– Har det hatt betydning for at du har fortsatt med et liv på scenen?

– Absolutt, i stor grad. Hele min bransje er full av gamle Ten Sing-folk, sier Hjelmeland.

– Ten Sing-miljøet hadde takhøyde for oss som søkte kreativ utfoldelse og begeistring over å skape noe, her utviklet vi både samhold og tro på at vi hadde noe å bidra med. Vi var ikke få i den gjengen som har truffet hverandre igjen senere i profesjonell kultursammenheng, sier teatersjef Solrun Toft Iversen ved Hordaland teater.

Teatersjef Solrun Toft Iversen og skuespiller Bjarte Hjelmeland er gamle Ten Sing-ere fra Sotra. Foto: Anne Jo Lexander (arkiv)

Pop på tyske scener

– Leifi, kalte vi ham. For meg er han Mr. Ten Sing. Han var kul, gikk i fillete dongeribukse og snakket med oss, ikke til oss. En å se opp til. Fordi han var slik han var hadde vi lyst til å være der, det hadde veldig mye å si for hvordan ungdomstiden ble, sier sanger Linda Ekeland.

Hun har mange musikervenner fra Ten Sing-tiden, som hun fortsatt lager musikk med, deriblant den kjente jazz-bassisten Magne Thormodsæter.

– Vi fikk synge poplåter med ordentlige musikere og Leifi tok oss med til store scener i Tyskland. Det ble mange gode opplevelser, jeg husker det som om det var i går, sier Ekeland.

– En trivelig fyr! sier skuespiller og kulturarbeider Yvonne Algrøy, som også var med i Ten Sing-miljøet.

Da sanger Linda Ekeland kom inn i Ten Sing-miljøet, åpnet det seg en helt ny musikalsk verden for henne. Her er Linda som 14-åring på turné i Tyskland sammen med Ten Sing Sotra i 1989, og en ung Leif Jarle Theis til høyre. Foto: Privat

Høre til og bli sett

– Vi bygget opp et positivt miljø og fellesskap for barn og unge, som fikk internasjonal erfaring og en scene som boltreplass. Det betyr mye for barn og unge å kjenne på mestring, høre til og se på seg selv som en del av noe større, sier Theis.

Han gikk på barneskole i Sandnes, ungdomsskole i Andenes og gymnas på Jessheim. Med en far som yrkesoffiser i Luftforsvaret, flyttet familien til Leif Jarle mye, noe som har gitt ham en litt spesiell dialekt.

– Det var krevende med stadige oppbrudd, men jeg var alltid mer nysgjerrig på det nye enn å holde fast ved det gamle. Det har vært en berikelse å få bli kjent med de ulike landsdelene og så mange kulturer, mener Theis.

Til tross for dette kjenner han seg som en rotekte sotrastril, hvor han bor sammen med konen Aasny Theis. Han fridde til henne allerede som 17-åring og giftet seg med sin utkårede i 1974.

– Hun har vært min viktigste støtte i livet, som konstruktiv samarbeidspartner og korrektiv med hjertevarme og vennskap, sier Leif Jarle. Paret har tre barn og to barnebarn som bor i Oslo. De vil fortsatt tilbringe mye tid på Torshov, hvor de har en leilighet.

Unge Leif Jarle Theis. Foto: Birthe Brakstad
– Vi må gi mennesker en opplevelse av at de er gode nok som de er, selv om de føler at de ikke passer inn i et samfunnsskapt ideal, mener Leif Jarle Theis. Foto: Inger Elise J. Økland

Langt hår og gitar

Theis hadde en kristen oppdragelse, men fikk et mer bevisst forhold til egen tro i etterdønningene av studentopprøret i 1968, med nye impulser og «Jesus-vekkelsen». Det var da han bestemte seg for å studere teologi, og jobbet først som prest på Menighetsfakultetet før han var feltprest ved Andøya flystasjon og siden ble kapellan i Fjell.

– Vi ville innta kirkerommet med langt hår, busserull og kassegitar, fordi vi mente at det var like ekte som det tradisjonelle i kirken. Å være prest ga meg mange muligheter til å gjøre kirken mer moderne og relevant for barn og unge, sier Theis.

I 1987-88 bodde han og familien i England da han var med som leder for Ten Sing Norway, ellers var han konfirmantleder og timelærer i religion og livssyn ved Sotra vidaregåande skule. Studerte pedagogikk, og senere organisasjonsledelse.

Fra 1992 til 1997 jobbet han som menighetsprest på Litle-Sotra.

– Jobben min var å bygge opp en menighet rundt nye Foldnes kyrkje. Vi var ganske modige og fremoverlente, sier han.

Boikottet i kirkevalg

Leif Jarle Theis var opptatt av å inkludere alle, og ble nok av mange konservative kristne oppfattet som presten som bannet i kirken. Ved kirkevalget i 2005 ble han strøket hundre ganger, til tross for at han var innstilt som nummer to til soknerådet.

Da KFUK-KFUM, hvor Theis var forbundsstyreleder, året etter åpnet for at homofile kunne ha lederverv i organisasjonen, krevde Fjell menighetsråd svar på hvor lokallaget sto i homofilisaken og truet med å bryte samarbeidet om konfirmantopplæringen.

– Jeg er en sentrumsteolog og følger kirken sitt syn i disse spørsmålene, forsikret Theis i en uttale til Vestnytt. Kirkens offisielle syn var at kvinnelige prester var ok, mens homofilt samliv og heterofilt samliv utenfor ekteskap ikke var det.

Home Start skal Leif Jarle Theis ha mye av æren for. Familieprogrammet lever i beste velgående, sammen med Åpen barnehage, som også ble til i årene med Theis som forbundsstyreleder i KFUK-KFUM. Foto: Faksimile Vestnytt 4. juni 2005.
Leif Jarle Theis var en ivrig skribent på debattsidene i Vestnytt, der han manet til medmenneskelighet. Foto: Faksimile Vestnytt 1. mars 2008.

Radikal prest

Theis sier at han aldri har vaklet i sin egen tro, men at han ofte har følt frustrasjon og skuffelse over at det kirkelige fellesskapet ikke alltid har vært åpen og inkluderende overfor de som tenker litt annerledes enn det som er «mainstream» i kirken.

– Jeg har nok blitt opplevd som for radikal, men jeg er ingen kirkekritiker og har fått en utrolig anerkjennelse for prestearbeidet mitt her, sier mannen som har vært med på å konfirmere 2000 ungdommer på Sotra.

Senest i 2017 viste det kirkelige miljøet seg som konservativt, da soknemøtet i Fjell oppfordret prestene til å nekte å vie homofile og lesbiske par, til tross for at Kirkemøtet, det øverste organet i den norske kirke, åpnet hjertedøren for likekjønnede brudepar.

– Vi må reagere mot vranglære i kirken, sa Egil Morland i Fjell kyrkjelyd til Vestnytt.

Selv løfter Theis frem prester som Thor Haavik, kjent fra høstens «Farmen» på TV2, som et eksempel på hvordan man kan utøve prestetjenesten på en uredd, omsorgsfull måte uten press, som appellerer til folk.

– Jeg tror mange unge i dag lengter etter å være del av noe større enn seg selv.

Bygget opp bymisjonen

I 1997 ble Theis headhuntet til nyopprettede Kirkens Bymisjon, som hadde over hundre ansatte da han sluttet i 2015. De siste fem årene av yrkeslivet har han jobbet i Kirkens SOS i Oslo.

– Leif Jarle var akkurat den generalsekretæren som skulle til for å samle Kirkens SOS til én organisasjon med god økonomi og med en visjon og plan for fremtiden, sier fagansvarlig Lene Hopland Bergset i Kirkens SOS.

Theis deler gjerne av sine erfaringer om mulighetene skulle dukke opp.

– Det kan hende jeg tar et vikariat et eller annet sted i landet og reiser litt sammen med Aasny noen uker her eller der når tiden er inne. Jeg savner nok litt å være prest, sier han.

Fra gudstjeneste med biskop Helga Byfuglien på Frivilligkonferansen til Kirkens SOS i 2019. Foto: Hailey Hammer