Tonje Tangen Alvsvåg er glad for at den spesielle belysningen i første etasje er beholdt fra tegnebrettet. Foto: Anne Jo Lexander
I kantinen kan man nyte denne veggpryden laget av Kari Dyrdal, mens «peisen» knitrer høylytt. Foto: Anne Jo Lexander
Kode må til for å gå over alt. Foto: Anne Jo Lexander
Boss tømmes i en sjakt. Knappene gjør at den rette søppelcontaineren i underetasjen er klar til å ta imot bosset. Foto: Anne Jo Lexander
De roterende containerne sørger for at bosset havner rett sted. Foto: Anne Jo Lexander
Etter at Straume tannklinikk bestemte seg for å flytte inn, økte kostnaden på bygget med 20 millioner kroner. Tannklinikken flytter inn til 13 splitter nye behandlingsrom. Foto: Anne Jo Lexander

Et ivrig og insisterende «jeg må bare vise deg noe», etterfulgt av biip-biip-biip-biip, og lyden av nok en dør som åpner seg.

Vestnytt blir dradd med fra rom til rom, fra etasje til etasje, i det 9200 kvadratmeter store bygget som veksler mellom å lukte linoleum, rå betong og lim.

Storkommunens store stolthet

Fortsatt er det ganske så bart langs korridorene og i mange av rommene.

To konsentrerte karer haster forbi med nattbord på hjul. Det er nå det lokalmedisinske senteret på Straume blir innredet.

Det går slag i slag. Mye må på plass før folk kan innta bygget.

Leverandør Rune Sandbakk pakker ut senger og nattbord for harde livet. Det lokalmedisinske senteret skal innredes. Foto: Anne Jo Lexander
Servicetekniker Torben Grønner sørger for at tannlegekontorene blir klare til bruk. Foto: Anne Jo Lexander

Underveis gestikulerer Tonje Tangen Alvsvåg i øst og vest; signaliserer «ned her» bortover korridorer og fletter fingre nå og da for å vise hvor tett hun håper de ulike leietakerne og avdelingene vil samarbeide.

Store og små detaljer

Hun morer seg kostelig av de små, artige avgjørelsene hun er med på å ta. Som det å kalle et lite kontorrom for «skrivestove». For det er jo det de skal gjøre der – skrive rapporter.

Her blir det intet kaffeslabberas. Rommet skal brukes til rapportskriving, ifølge leder Tonje Tangen Alvsvåg. Foto: Anne Jo Lexander
Oddmar Byberg er en av flere arbeidere som jobber på spreng for å gjøre LMS åpningsklart. Foto: Anne Jo Lexander

Eller planen om å sette opp en plakat med ordet «PUST» ved det kommende, helelektroniske medisinskapet. Skapet skal dele ut pasientenes medisiner automatisk, samtidig som det har oversikt over alle medisinene tilgjengelig til enhver tid.

Da er det viktig med en påminnelse om at det kan ta tid å lære seg nye teknologiske løsninger, og at ja, det er lov å trekke inn et dypt åndedrag i mellomtiden.

– Dette er så lekent, sier Tonje Tangen Alvsvåg begeistret om kunsten i trappeoppgangen. Den tar utgangspunkt i diamantkunsten utenfor LMS. Foto: Anne Jo Lexander

– La meg vise deg... sier Alvsvåg, og forsvinner rundt hjørnet og ned nok en korridor.

Det levnes liten tvil om at lederen av det lokalmedisinske senteret (LMS) er stolt av bygget og dets kommende innhold.

– Helsearbeidere er hardtarbeidende folk, sier Tonje Tangen Alvsvåg. Foto: Anne Jo Lexander
Gulvutsmykkingen har også et praktisk formål. Her kan rehabiliteringspasientene trene opp balansen. Foto: Anne Jo Lexander

En kry leder

– Det er så gøy å være med på å skape noe så stort som dette, og se senteret bli til, stråler Alvsvåg.

Det har vært en hektisk høst for 53-åringen. I september ble hun ansatt som leder av Øygarden lokalmedisinske senter, og hun har hatt tett samarbeid med prosjektansvarlig Eirik Milde nå i innspurten.

– Jeg er stolt av oppgaven med å sy sammen og løfte regionen med spesialisthelsetjenestene, og skape nye ting for fremtiden. Dette er Fjell kommunes bygg, men tjenestene er for den nye storkommunen.

Vegger malt i varme, beroligende farger, og med helsevelferdsteknologi på plass. Displayet på veggen knyttes opp mot det elektroniske armbåndet hver pasient får. Skinnene i taket hjelper pasienter som er dårlig til beins opp og mot badet, der toalettet og vasken er hevbare. Foto: Anne Jo Lexander
– Diamanten spiller på at vi lager gull av gråstein, forteller Tonje Tangen Alvsvåg, med tanke på hvor mye oljen betyr for regionen. Den bergenske billedkunstneren Turid Uldal står bak verket. Foto: Anne Jo Lexander

Helselandsbyens juvel

Senteret ligger i enden av det som kalles for helselandsbyen på Straume. Praktbygget er innplassert mellom Øyane DPS og Straume terapisenter, med egen korridorinngang over bakken til sistnevntes fasiliteter.

I slutten av januar flytter Medicus Helsesenter inn i første etasje, som de aller første leietakerne. Hakk i hæl følger Sotra legevakt.

Så kommer leietakerne og de ulike kommunale avdelingene på plass utover året (se faktaboks).

Akuttmottaket hos legevakten tar imot pasienter rett fra sykebilen. Foto: Anne Jo Lexander
For å bruke maskinene sveiper pasientene med et eget adgangskort. Apparatet blir da automatisk innstilt etter den enkelte pasient. Foto: Anne Jo Lexander

Kunst både ute og inne

Vi sitter i tredje etasje, der Alvsvåg betrakter den blå korallutsmykkingen med et smil. To millioner kroner er satt av til kunstutsmykking i hele bygget.

– Noen mener de minner om tarmtotter, sier lederen, og ler hjertelig.

– Jeg blir bare glad om noen sier det er stygt. Kunst skal skape debatt! Det skal berøre både hjertet og hodet, og for meg gir kunst energi. Får jeg en dårlig dag, skal jeg gå ut i trappeoppgangen og synge Pippi-sangen!, truer hun.

– Kan du synge?

– Nei, haha!

Hun tar seg raskt sammen.

– Jeg håper vi gjør det samme neste gang vi bygger noe i kommunen. Setter av kunstmidler.

Trappeoppgangen er utsmykket av den bergenske billedkunstneren Line Hvoslef. Motivene, malt i seks lag rett på rå betong, har tatt utgangspunkt i diamanten utenfor LMS. Foto: Anne Jo Lexander
Utsmykkingen av Kari Aasen i tredje etasje er inspirert av hav og korallrev. Foto: Anne Jo Lexander

320 millioner kroner

Selve bygget er den dyreste investeringen Fjell kommune noengang har gjort, det koster rundt 320 millioner kroner.

– Og det er du som skal lede kommunens dyreste bygg?

– Ja! Du skjønner jeg er stolt?, sier Alvsvåg og gliser bredt.

Hun medgir at hun kjenner på en viss eierfølelse når hun går gjennom bygget.

– Men jeg håper jeg ikke kommer til å gå rundt med pekefingeren ut og kjefte og smelle!, sier hun raskt.

Oddmar Byberg og Rune Sandbakk fra Invacare tar seg en pust i bakken. Foto: Anne Jo Lexander

Et privilegium

Det er ikke første gangen Tonje Tangen Alvsvåg er i en lederrolle. Fra 2011 og til april i fjor ledet hun Kvednatunet. Og før den tid har hun vært med på å bygge opp kommunens rusomsorg.

– Å være leder er en ensom oppgave. Du skal kunne ta upopulære beslutninger og stå i dem. Men det går an å være vennlig med menneskene rundt deg for det.

Øygarden lokalmedisinske senter blir på folkemunne også kalt minisykehuset. Foto: Anne Jo Lexander
Alvsvåg har jobbet med ulike sider innenfor helseomsorgen. Alt fra hjemmesykepleien i Fjell kommune, til å bygge opp kommunens rusomsorg, til å ha jobbet i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Foto: Anne Jo Lexander

Og hvordan hun er som leder? Selv sier hun at hun er tilhenger av å gi folk tillit. At det er viktig å få alle, fra renholdere til nestledere, til å være stolte av jobben de gjør.

For som hun sier, det kule er at de aller fleste av de ansatte er flinkere enn henne til det de er satt til å gjøre.

– Og jeg er her for å hjelpe dem. Noe av det viktigste i et sivilisert samfunn er å få folk til å elske jobben sin, til å stråle av arbeidsglede og yrkesstolthet, sier hun, og legger til:

– Jeg føler meg privilegert som får lov til å gjøre dette.

Mange vil få sitt første møte med det store helsebygget 5. februar. Da åpner legevakten der, samtidig stenges legevaktene i Sund og Øygarden.