Har fått seks av ti innvandrer-kvinner i jobb

Nå vil kommunen sette i gang et nytt suksess-prosjekt.

Publisert:

Monica Pedersen, leder for flyktningtjenesten i Øygarden kommune, håper å få flere innvandrere inn i arbeidslivet gjennom et nytt Jobbsjansen-prosjekt. Foto: Inger Elise J. Økland

  • Inger Elise J. Økland

Kommunen har flere tiltak som skal sikre en vellykket integrering. Nå vil de revitalisere suksessprosjektet Jobbsjansen, som var rettet mot innvandrerkvinner.

Denne gangen vil de målrette prosjektet mot de som har vært gjennom introduksjonsprogrammet, men fortsatt trenger hjelp inn i arbeidslivet.

Vellykket

– Våre tall viser at rundt seks av ti kommer i lønnet arbeid etter å ha vært gjennom et opplegg med tett oppfølging, sier Monica Pedersen, leder for flyktningtjenesten i Øygarden kommune.

Les også

«Det er ingen tvil om at det kunne vært masse uro rundt disse elevene, men det er det lite av»

Les også

«La oss bli litt mer nysgjerrige på andre»

Jobbsjansen er et avsluttet treårig prosjekt i Fjell kommune. I april venter Øygarden kommune svar på om de får statlige midler til en oppfølger. Målet er at flyktninger og andre innvandrere skal komme i jobb og bli integrert i lokalsamfunnet.

Manglende tilknytning til arbeidslivet, opplevelse av å være utestengt fra et samfunn og maktesløshet regnes som de viktigste sosiale grunnene til dårlig helse

I praksis handler det om å få en fot innenfor på en relevant arbeidsplass, for å få arbeidserfaring og videre arbeidsmuligheter.

Passer ikke alle

Manglende oppmøte og lite progresjon er som regel årsaken til at praksisen ikke førte til jobb for noen, ifølge Pedersen.

– Det kan være sosiale og helsemessige grunner til det. I noen tilfeller så vi i ettertid at vi kanskje skulle ha gjort en bedre kartlegging av den enkelte, men vi har ønsket å få prøvd ut evnen til oppmøte og deltakelse, sier hun.

Forskning har vist at flyktninger har dårligere helse enn befolkningen ellers. Psykiske plager som følge av fengsling, tortur og traumer kan være en faktor, fremhever hun.

Les også

Aleksandra fikk en ny sjanse da hun kom til Sotra

Les også

Hver tiende innbygger i nye Øygarden er innvandrer

Les også

Slik tilpasser familien seg det norske livet

Arbeid viktig

Manglende tilknytning til arbeidslivet, opplevelse av å være utestengt fra et samfunn og maktesløshet regnes som de viktigste sosiale grunnene til dårlig helse, ifølge Pedersen.

– Kommunens utfordring blir å jobbe med det som gir sosial ulikhet innenfor helse. Vi må forebygge og sikre at innvandrere deltar og blir involvert i lokalmiljøet, sier Pedersen.

– Det handler om å få folk i arbeid og finne gode tiltak for den enkelte og familien. Nøkkelen til å komme i arbeid, er ofte språk og forståelse av det norske samfunnet, sier Pedersen. Videre blir det arbeidet med å få barna med i idrett eller andre aktiviteter.

– Integreringen er nok mer krevende å få til i de tilfellene hvor foreldrene velger bort norskopplæring, spesielt når barna er små. Norskopplæring er ikke obligatorisk for arbeidsinnvandrere, som dermed må betale dette selv.

Publisert:

Les også

  1. – Det er fire faktorer som avgjør om integreringen lykkes

  2. Hvordan ta opp vanskelige tema med foreldrene, når man ikke snakker samme språk?

  3. «Lydene er høye! Han kjenner hjertet banke hardt. Det ringer i ørene.»

  1. Integrering
  2. Norskopplæring
  3. Arbeidsinnvandring
  4. Inkludering
  5. Språk