I forrige uke fikk den lille familien vår en aldri så liten forsmak på sommer og sol da vi dro en svipptur til Sydens land. Det yngste medlemmet tilbrakte et par timer på svenskesiden av Svinesund i fjor sommer, men dette må likevel kunne sies å være den første skikkelige utenlandsferien for hennes del.

Jeg hadde ingen forventninger om å gå i Charter-Svein sine fotspor i sanden og bli den nye «kongen av Mallorca». Og det ble jeg definitivt ikke. Svein ville neppe vært særlig imponert. Og akkurat det er gjerne like greit.

Med en førstereis toåring på tur regnet vi med at det ville bli langt mindre slaraffenliv på stranden enn vi har vært vant til fra tidligere tider. Vi hadde imidlertid et håp om at hun skulle finne seg godt til rette i «verdens største sandkasse» og i badebassenger som hadde minst hundre ganger så stor boltreplass som plastbassenget hjemme på terrassen.

Det startet svært lovende. Etter å ha kastet kofferter og annet pikkpakk inn på hotellrommet, bar det rett ut i bassenget. Førstereisjenta vasset rundt i babybassenget og var i sitt ess på rutsjebanen i barnebassenget. «Meeeeer», «meeer», «meeer»!

Så gikk det skeis. På dag nummer to ble hun syk. Når man er slapp og har 39,5 i feber, er det ikke så enkelt å holde humøret oppe.

Etter legebesøk på tredje dag og et par rolige dager med mye innetid på hotellrommet, ble allmenntilstanden hennes bedre og bedre. Interessen for å leke på stranden og å plaske i bassenget hadde imidlertid forsvunnet som dugg for solen, i likhet med foreldrenes utsikter om litt bruningstid.

For å lokke henne vekk fra modellkitt, bøker og puslespill på rommet, ble lekeplass og løping opp- og ned trappene til hotellbygningen redningen. Det var heller ikke feil at reiseselskapet stilte med en storsjarmør som kom på besøk én til to ganger om dagen.

1-2-3… BAMSE!!!

Det var litt skummelt å gi high five og klem til den store pelsdotten, men han var definitivt den store snakkisen både morgen og kveld. «Hen e Bamse?»

Foreldrene fikk også selvsagt sin debut i Bamse-paraden som gikk rundt på hotellområdet. Hurra!

På avreisedagen måtte vi forklare at Bamse dessverre ikke kunne være med oss på flyet hjem. Det kunne heller ikke den joviale taxisjåføren som sørget for at vi kom oss trygt til flyplassen.

Den store oppturen kom den siste dagen. Akklimatiseringen så ut til å være unnagjort, og det var greit å henge en times tid på stranden før lunsj. Etter middag forsøkte vi oss på en siste tur i badebassenget. Og det var plutselig knall i padden. Vesla stortrivdes både i bassenget og på rutsjebanen. Hun rutsjet nesten på egenhånd i den lille sklia og syntes det var stor stas med stor sklie sammen med far. Mor lovte å ta imot, men ble opptatt med å snakke med noen andre, slik at både far og datter bokstavelig talt tok seg vann over hodet. Jeg forventet at den opplevelsen skulle være kroken på døren for vannaktivitetene, men det var det ikke.

«Meeeer», «meeer», «meeeer»!

Dessverre kom den gode sydenfølelsen i seneste laget. Bassengene stengte like etterpå, og tidlig dagen etter var det utsjekking.

Vi får bare krysse fingrene for at prinsesse «Vil Ikke Det» bruker kortere tid på å bli varm i trøyen ved neste anledning.